Musikalsk utbytting
Johannes Kreidler illustrerer sine poenger om globalisering og sosial dumping ved å hyre inn en kinesisk og en indisk komponist til å skrive stykker for seg.
- Målet for kvelden er at ingen noensinne skal stemme på FDP igjen, sier Johannes Kreidler til kamera før urframføringen av Fremdarbeit på Künstlerhaus Bethanien i Berlin-bydelen Kreuzberg i november 2009. Han deler ut bilder av komponisten Xiang fra Kina til publikum:
- Xiang har studert ved Musikkonservatoriet i Beijing. Han tar fra ti dollar og oppover for sine komponisttjenester.
Kina og plagiat
Kreidler sier videre at Kina var et naturlig valg, siden de allerede er kjent for plagiering. Men samtidsmusikk var ikke kjent for Xiang: – Han var mest vant til å lage musikk for amerikanere, for deres bryllup og begravelser. Men for 30 dollar takket han ja til å bli med på et prosjekt med vestlig avantgardemusikk.
Kreidler trengte også en billig programmerer, og da var det naturlig å vende blikket mot India.
- R. Murraybay har strålende referanser. Han gjorde jobben for 15 dollar.
Midt i stykket stopper det hele opp. Murraybays datamaskiner har regnet ut at en sekvens av toner blir for høye for pianoet. Når dette skjer, stanser stykket opp, og Kreidler griper mikrofonen for å forklare hva det er som har skjedd i komposisjonsprosessen. Så fortsetter stykket.
Programleder
Kreidler fungerer altså som en programleder som leder publikum gjennom konserten. – Programlederrollen til Kreidler gjør at det blir umulig å sette konsertprogrammet til side. Mye av dagens avantgardekunst er konseptuell, men dette er ikke det samme som at konseptet står i veien for den estetiske opplevelsen, slik mange vil tenke. Tvert imot, konseptet i seg selv er veldig viktig for den musikalske, estetiske opplevelsen. For den nye musikken er dette en del av en postmoderne kunstform, der det estetiske og det intellektuelle føres sammen helt fra begynnelsen, helt åpenlyst, sier filosofen Harry Lehmann i dokumentarfilmen.
Protester fra salen
Under urframføringen roper plutselig noen fra salen at “Det du driver med, er bare utbytting!” Kreidler svarer at “Det er globalisering. Dette keyboardet er antakelig også laget i Kina, klærne mine er trolig produsert i land i utviklingsland”.
En annen innvending fra salen lyder: “Det vi hører, er ikke din musikk!” Til dette svarer Kreidler: “Selvsagt er det min musikk! Jeg har kjøpt den, og det er mitt patent. Men egentlig er det ingen som kan eie et kunstverk, ikke engang de asiatiske komponistene.”
- Jeg er glad for at dette ble ropt ut fra salen. Det er nettopp dette stykket retter søkelyset mot. Kreidler tar på seg rollen som mesteren ved å tilkjennegi sine egne metoder her, sier musikkviteren Anne Kohl i publikum.
Skjulte utøvere
Konserten på Parkteatret torsdag 9. september vil også inneholde verker av Enno Poppe, Thomas Meadowcroft og Annesley Black. Sistnevnte er en kanadisk komponist som har urpremiere på sitt verk NW under Ultima.
Black skriver selv om stykket at det handler om det skjulte: “Ulike metoder for å skjule vil bli undersøkt i stykket jeg skriver til ensemble mosaik. Etterlikning av instrumenter og tilsløring av formelle strukturer er noen av metodene som vil bli brukt. Utøverne vil også være skjult i ulik grad.” Black har en “gjør det selv”-tilnærming i sin komposisjon og er opptatt av håndverket, noe som også omfatter en tett og personlig kontakt med utøverne.
Nær kontakt med komponistene er også et kjennetegn ved kveldens musikere. I 1997 ble ensemble mosaik dannet. Siden har denne samlingen av komponister og utøver blitt et av de viktigste ensemblene for samtidsmusikk fra kultur- og musikkbyen Berlin. Ensemblet er kjent for sin grundige utforsking av estetiske begreper.
Foto: Leowee Polyester