Griegs ufullendte
Den britiske komponisten Michael Finnissy har fullført Griegs ufullendte pianokvintett i to forskjellige versjoner. Resultatet kan du høre på Ultima onsdag i Gamle Logen.
Av Thomas Berg
– Det var en interessant og uvanlig utfordring, og ikke noe jeg selv ville kommet på å gjøre, sier Finnissy om sitt arbeid med Grieg.
– En cellospillende kollega av meg ved Southampton University foreslo at jeg burde ta en titt på Griegs skisse som består av omtrent 300 takter, med det for øyet å fullføre verket for en konsert han ønsket å holde. Først sa jeg nei. Deretter fristet han meg ytterligere ved å be meg skrive en kvintett som kunne gå hånd i hånd med Grieg sin.
Finnissy bestemte seg derfor for å gjøre det samme arbeidet to ganger.
– Først en gang, basert på Griegs ufullendte, og så en gang til med et falskt utgangspunkt der jeg benytter meg av noen av Griegs kilder, som Lindemans norske folkesanger, Mendelssohn og Wagner, slik at jeg fikk to forskjellige fullførelser. Den ene følger Griegs stil. Den andre, som jeg kaller «Griegs Quintettsatz», utforsker Griegs antatte påvirkning på musikken i det tyvende århundret.
Varm mottakelse
Finnissy synes det er spennende å tenke seg hvordan stykket ville vært om Grieg hadde fullført det selv.
– Strukturen i stykkeskissen viste seg å være mer symfonisk enn forventet, egentlig mer som noe Franz Liszt kunne ha skrevet enn typisk for Grieg. Så langt min begrensede teknikk tillot meg, utforsket jeg materialet med tanke på hvordan Grieg kunne ha gjort det, og det er en begrensning jeg ikke ville at skulle være for åpenbar. Det gjør komponeringen ufattelig vanskelig – å få det til å lyde spontant og ikke følelsesmessig unaturlig, sier Finnissy.
Første møte
Finnissy sier Grieg vært en viktig komponist for hans personlige utvikling. Han begynte å spille piano og skrive musikk da han var fire år gammel.
– Begge deler selvfølgelig veldig klumsete den gangen, akkurat som alle andre barn.
– Når møtte du Grieg første gang?
– Jeg er 63 år gammel nå, og ikke sikker på om jeg er mindre klumsete nå enn da, men likevel ikke så gammel at jeg faktisk har møtt Grieg. Derimot møtte jeg Griegs musikk da jeg var åtte eller ni år gammel – et vakkert stykke kalt «Kulok», opus 66 nr. 1.
Viktig Grieg
– Hvor viktig er Grieg i musikkhistorien?
– Hans arbeid med folkemusikk var en stor inspirasjon for komponister som Bela Bartok og Percy Grainger. Hans harmonier, med sine uforløste dissonanser, hadde en liknende innflytelse på Debussy og Ravel. Men dette er over hundre år siden, hvem er det som bryr seg om uforløste dissonanser og antatt autentiske folkesanger nå? Kanskje Griegs musikalske verdi ble degradert, eller ofret, til fordel for stor popularitet? Han er uansett en viktig person for meg.
– Jeg, en ravn?
Det er ikke første gang Finnissy legger seg opp til en annen komponist. Under Borealis-festivalen i Bergen i mars, presenterte han komposisjonen «Après-midi dada», et nikk til Debussys «L’après-midi d’un faune» og kunstnergruppen dadaistene.
– Er du en musikalsk ravn?
– I aller høyeste grad samler og transformerer jeg musikk, gjør ikke alle komponister det? Pierre Boulez’ musikk nikker også til Debussy, og John Cage lot seg inspirere av dadaistene. Kanskje er vi alle ravner. Eller, i andre tilfeller, skjærer, som plukker blanke og skinnende ting heller enn åtsel. Jeg forsøker å være åpen om det som inspirerer meg, forsøker å hjelpe folk til å forstå hva jeg driver med og hvor mine interesser ligger, og du kaller meg en ravn?
Foto: Thor Brødreskift