Ultima 2010: Håndverk
Ultima 2010 handler om håndverk. Sosiologen Richard Sennett skriver i boken The Craftsman at “håndverk beskriver den grunnleggende menneskelige viljen til å gjøre en jobb bra for jobbens egen skyld. Håndverkeren eksemplifiserer den viktige egenskapen å være engasjert. Godt håndverk betyr å utvikle ferdigheter og fokusere på arbeidet, fremfor oss selv”.
Ultima 2010 from Jazzmontør on Vimeo.
De senere årene har vi i kunstfeltet sett en ny interesse for håndverk og fremvekst av bevegelser som DIY (Do it yourself) og craftivism. Det som kjennetegner disse er ikke det man kanskje tenker på som solid håndverk tradisjonell forstand, men derimot et fokus på det politiske. Uavhengighet gjennom egenproduksjon og motvekt til konsumentkulturens behov for å få noen andre til å gjøre jobben. Spesielt strikkegrupper har vært stort i USA (noe det visstnok alltid har vært i perioder hvor landet har vært involvert store kriger!). Den amerikanske strikkeaktivisten Sabrina Gschwandtner sier i et intervju med bladet Billedkunst at hun også ser på strikkebølgen som en reaksjon mot digitale kommunikasjonsteknologier. “Å strikke i fellesskap virker samlende. Det gir mennesker mulighet til å gjøre noe langsomt sammen, ansikt til ansikt i et virkelig rom”.
Gjør-det-selv holdningen er i musikklivet ofte forbundet med punk og andre i utgangspunktet sub-kulturelle uttrykk og kunsthistoriske retninger som futurisme, dadaisme og fluxus. I øyeblikket ser det ut til at disse uttrykkene igjen ser ut til å finne sin plass også innenfor den tradisjonelt mer akademisk orienterte samtidsmusikken. Kanskje som et resultat av at teknologisk utvikling i større grad har gjort musikkproduksjon og distribusjon uavhengig av institusjonelle og/eller kommersielle mellomledd, og åpnet opp kvalitetsbegrepet på en interessant måte.
Vi musikere snakker ofte og gjerne om håndverk, om det er antall øvetimer eller kontrapunktstudier, men i den sammensatte musikalske virkeligheten som kjennetegner samtidsmusikkfeltet i dag har håndverksbegrepet ulikt innhold innenfor ulike estetiske paradigmer. Når performancekunstneren Ann Liv Young synger på Black Box under årets festival ligner det ikke på Salome Kammers Kurtag – interpretasjon på Den Norske Opera. Men jeg vil likefullt hevde at begge representerer det ypperste av performativt håndverk på dagens kunstscene. Det er i dette spennet årets Ultimafestival finner sitt tema.
I den ene enden av årets program finner vi kormusikken. Den gregorianske sangen er et utgangspunkt for hele den vestlige kunstmusikken. Herfra utvikler notasjonen og musikklærestedene seg, og danner bakteppet for samtidsmusikken slik vi kjenner den i sin mer akademiske form. I den andre enden finner vi de autodidakte tradisjonene, i Norge tradisjonelt knyttet til folkemusikken men i senere tid også til mye av dagens elektroniske musikk blant annet støy-scenen. Samtidig vet vi at både støymusikk og folkemusikk for lengst har inntatt akademiene, mens en rekke partiturkomponister som Giacinto Scelsi og Helmut Oehring betegner seg selv som selvlærte.
Det er viktig for Ultima å vise frem diversiteten i arbeidet til dagens musikere og komponister, ettersom det er kunstnernes praksis som til enhver tid definerer og re-definerer hva samtidsmusikk er. Musikkscenen i Oslo preges i øyeblikket en kompleksitet som gjør byen til gjenstand for internasjonal oppmerksomhet for sitt høye nivå og fordomsfrie musikalske holdninger. Årets program forsøker å gjenspeile denne. Man kan si det handler om regler eller muligens om fraværet av dem, det handler om å utfordre tradisjoner og konvensjoner for at musikken skal kunne utvikle seg videre, og fortsette å bevege oss.
Når jeg skriver dette har jeg nylig fått vite at Arne Nordheim er død. Den personen jeg kjente som mer enn noen annen viste oppriktig nysgjerrighet og åpenhet mot nye ideer og musikalske ytringer, har forlatt oss. Men selv etter hans bortgang fortsetter han å prege Ultimafestivalen, som i sitt tyvende år konstaterer at det fremdeles er mye å oppdage, dersom man tar seg tid til å lytte.
Av Lars Petter Hagen,
Direktør for Ultima
Video: Jazzmontør