Frittgående folkemusikk
Vil det bli blod når Zeitkratzer spiller sine versjoner av norsk folkemusikk på Ultima?
Zeitkratzer er et kammerorkester som består av musikere fra hele Europa. De spiller fiolin, cello, kontrabass, perkusjon, elektronikk, klarinett, saksofon, sekkepipe og trombone. Pianisten, tyske Reinhold Friedl, samler alle sammen med jevne mellomrom i Berlin.
Illusjon av tilknytning
– En grunn til at vi spiller norsk folkemusikk når vi er i Norge, har å gjøre med vårt stadig pågående Volksmusik-prosjekt. Vi forholder oss alltid til et lands folkemusikk når vi er ute og reiser. I en senkapitalistisk og uniformell tid der musikere vanligvis flyr fra den ene flyplassen til den andre som alle ligner hverandre og spiller det samme programmet overalt mens de bruker de samme mikrofonene, gir dette oss i det minste en illusjon av å opprette en tilknytning til de stedene vi reiser til.
Ifølge Friedl vil stykkene for det meste være ukjente sanger fra arkivene.
– Et vil ha felespill, et annet sekkepipe, mens et tredje vil referere til de fantastiske vokaltradisjonene.
– Hva ligger bak utvalget?
– Zeitkratzers tilnærming til musikk er sterkt knyttet til lyd. Det betyr at vi har et lett gjenkjennelig lydbilde som av og til er like rufsete som gammel folkemusikk, slik den var da musikerne ikke brydde seg om innspillinger.
– Har dere gjort noen forandringer med stykkene?
– Vi forandrer dem ikke. Vi lager nye stykker av dem, og håper at de gamle stykkene forandrer det vi gjør.
«Det vil bli blod»
Zeitkratzer slapp det kritikerroste albumet «Volksmusik» i 2008.
– Der tok vi opp i oss folkemusikk fra Bulgaria, Romania, Østerrike og Tyskland, og en kritiker skrev: «Om de spilte dette på en vanlig folkemusikkfestival, ville det bli blod.»
Zeitkratzer er uansett ikke et band som er redde for å provosere. Friedl har kalt samtidsmusikkscenen for ”stalinistisk” med tanke på hvordan den reagerer på musikken deres; de har fremført «Metal Machine Music» av Lou Reed og mener det faktum at rock’n’roll også er samtidsmusikk har vært ignorert altfor lenge på en arrogant måte, og de holder fast ved at akustiske instrumenter er mer komplekse og levende enn rent elektroniske lyder. På den annen side kan de ha timelange diskusjoner om hvordan de skal mikke opp instrumentene sine når de skal holde konserter. Dessuten kunne Friedl godt tenke seg å bli ”moteriktig” med tanke på hvilken innvirkning det ville hatt på kontoen hans.
Zeitkratzer favner ulike sjangere, fra jazz og pop via improvisasjon til støy og folkemusikk. Friedl sier han ganske enkelt setter sammen gode musikere som er i stand til å spille mye forskjellig musikk med et åpent sinn, og ikke minst til å arbeide hardt og være i stand til å komme med hard kritikk mens de øver.
Konstruktivt anarkistist
”Vi arbeider stort sett i en modus jeg kaller ’konstruktiv anarkistisk struktur’. […] Zeitkratzer er en komponist-utøver-gruppe, hvilket betyr at alle de involverte musikerne er i stand til også å tenke som komponister. Derfor er alle musikerne delaktige når det gjelder å foreslå spesifikke og forskjellige lyder i løpet av øvingene,” sa han til magasinet Entrevistas.
– Hvilken relevans har folkemusikk for moderne musikk?
– Vel, folkemusikken er vel stort sett ferdig. Det finnes noen gamle innspillinger, men en venn av meg, som er en stor platesamler, sier at det ikke har kommet noen gode etter 1980. Det gjelder uansett om du retter blikket mot koreansk, afrikansk, indisk eller hvilken som helst folkemusikk.
Utopisk folkemusikk
Friedl mener at det er snakk om en type musikk som egentlig ikke finnes lenger.
– Folkemusikken eksisterer kun som en poetisk idé på linje med cowboyer og indianere. Og ettersom den antageligvis forholder seg til noe som heller aldri eksisterte, kan vi kalle den en fantasi eller til og med utopi. Kanskje nostalgi. Og hvor absurd det enn lyder: Dette kan noen ganger tilføre den moderne musikken en dose livskraft.
Av Thomas Berg
Foto av Reinhold Friedl: Christoph Voy