Magne Hegdal
«Komponisten med terningene» ble han kjent som fordi det tilfeldige lenge hadde stor betydning i hans komposisjonsarbeid. Nå er han på vei inn i en ny æra.
Magne Hegdal (f.1944) debuterte som pianist i 1969. Han studerte komposisjon med Conrad Baden og Finn Mortensen, og tok diplom i komposisjon ved Oslo Musikkonservatorium i 1972.
På 1970-tallet var Hegdals musikk preget av gjennomgripende aleatorikk. Han utarbeidet strukturelle rammer, og lot så tilfeldigheten bestemme musikkens detaljer. Han har senere utviklet større stilmessig åpenhet, og med Stort sett for fiolin og piano, som høstet strålende kritikk ved urframførelsen i 2008, anser han å ha kommet til slutten av sin karriere med terninger. Verklisten omfatter et femtitall titler for piano i tillegg til kammer- og vokalmusikk og orkesterverk. Hegdal har fått utmerkelsen «Årets verk» flere ganger og mottok Lindemanprisen i 2002.
Hegdal er en fremragende skribent og var i mange år Dagbladets faste musikkanmelder. I den tiden Ballade var et rent samtidsmusikktidsskrift skrev han betydelige artikler bl.a. om John Cage og har levert større artikler om C.P.E. Bach og Josef Matthias Huber til andre tidsskrifter. Sitt «Manifest» i Parergon nr. 10 (1999) konkluderte han slik: «Min arbeidsmåte forlanger tid – og den resulterer ikke sjelden i musikk som forandrer karakter gjennom sitt forløp. Selv om arbeidet er en utpreget mental prosess opplever jeg det som noe fysisk, nesten kroppslig – en ‛håndens gjerning’. Jeg er håndsarbeider.»