Aldo Clementi
Den italienske komponisten Aldo Clementi (1925-2011) studerte både piano og komposisjon, men er vel så kjent for orkester- og gitarverker. Under komposisjonsstudiene ble han introdusert for tolvtoneteknikken av Alfredo Sangiorgi, elev av tolvtonemusikkens grunnlegger Arnold Schönberg.
Det første Clementi-verket som ble framført, var Poesia de Rilke (1946), basert på dikt av den tyske poeten Rainer Maria Rilke, for sopran og piano. I 1956 traff han den italiensk-tyske komponisten og dirigenten Bruno Maderna, som var en av grunnleggerne av Studio di Fonologia Musicale (studio for musikalsk fonologi/lydlære) i Milano i 1955.
Møtet med Maderna satte i gang en interesse for å undersøke lydlige fenomener nærmere. Fra 1956 til 1962, i starten av av den elektroniske musikkens historie, eksperimenterte han og andre komponister, som Luciano Berio, i studioet med ulike oscillatorer (tonegeneratorer), blant annet støygeneratorer og oktavfiltre, for å lage musikk. Blant verkene inspirert av disse studiene er Collage 2 (1960), Collage 3 (Dies Irae) (1967) og Collage 4 (Jesu, meine Freude) (1979).
Operaen Interludi. Musica per il Mito di Eco e Narciso dreier seg om myten om Narcissus, som blir forelsket i sitt eget speilbilde. Etter at den ble oppført under Orestiadi-festivalen i Gibellina i 1992, fikk han bestilling på en ny opera, Carillon, fra La Scala i Milano. Fra 1971 til 1992 underviste Clementi i musikkteori ved Universitetet i Bologna.
Clementi døde 3. mars 2011, 86 år gammel. Komponistens verker er spilt flere ganger på Ultimafestivalen, blant annet i 2002, 2005 og 2009.