Hildur Guðnadóttir
Hildur Ingveldardóttir Guðnadóttir (f. 1982) er cellist og komponist. Hun begynte å spille cello da hun var barn og hadde dette som hovedinstrument ved Musikkakademiet i Reykjavik. Deretter fordypet hun seg i komposisjon og nye medier ved det islandske Kunstakademiet og Universität der Künste i Berlin.
Guðnadóttir er kanskje best kjent utenfor hjemlandet Island for ulike samarbeidsprosjekter. Blant annet har hun spilt cello med landsmennene i den eksperimentelle popgruppen múm og med den minimalistiske elektronikaduoen Pan Sonic fra Finland.
Hun er også med i bandet Stórsveit Nix Noltes (Nix Noltes storband) hvor en besetning på sju-ti islendinger spiller gresk og bulgarsk dansemusikk. Stórsveit Nix Noltes har vært på to turneer i USA som oppvarmingsband for det eklektiske ”freakfolk”-bandet Animal Collective.
Til Derek Jarmans film The Shadow of the Sun fra 1980 komponerte hun sammen med de legendariske industrialpionerene Throbbing Gristle filmmusikk som ble framført live i 2007. Bandet opptrådte sammen med et kor i Turbine Hall i museet Tate Modern i London med Guðnadóttir som dirigent. Som komponist har hun også laget musikk for danseforestillinger, teater og film foruten orkester- og kammermusikk.
Solokarrieren som cellist er imidlertid i ferd med å skyte fart. Det første albumet hennes, Mount A, kom i 2006 under artistnavnet Lost in the Hildurness. Platen ble spilt inn i New York og det historiske bispesetet Hólar in Hjaltadalur, nærmere bestemt i 1300-tallshuset Auðunnarstofa, hvor det er særlig gode aktustiske forhold for cello.
Som forsmak på neste album kom «Iridescence» i februar i år, ett spor bare tilgjengelig som mp3-fil for nedlasting. Stilen var den samme som på andrealbumet Without Sinking. Celloen som bærer av melankolske toner er sterkt til stede her, uten at musikken noen gang faller ned i sentimentale fallgruber. Harmonier og melodiøse sanger er side om side med minimalistisk antydende toner og cellosekvenser i loop over hverandre.
Omslaget til Without Sinking viser en langstrakt brygge ut i vann omgitt av tåke. Guðnadóttir har uttalt at hun har hatt skyer og deres forgjengelighet i tankene under komponeringen. «Jeg ønsket å skape et åpent rom for enkeltnoter og la dem puste, som skyer som står for seg selv på en klar himmel,» sier hun i et intervju med magasinet Iceland Music.