Steve Reich
Den amerikanske Pulitzer-prisen forbindes normalt med journalistikk og sakprosa, men deles ut også for musikk. I år gikk prisen til Steve Reich (f. 1936) for Double Sextet, et bestillingsverk for det unge ensemblet eight blackbird. Verket kan bli spilt enten med tolv musikere hvor to og to spiller samme instrument mot hverandre, eller med seks musikere som spiller mot et opptak av seg selv.
«Vår største nålevende komponist» har New York Times kalt Reich. «Han er tonal og rytmisk og har fått verden til å lytte til musikk på en helt ny måte,» uttalte Tim Page til National Public Radio etter Pulitzer-tildelingen. Reich tar utgangspunkt i strukturer, rytmer og harmonier fra klassisk musikk, men bruker også elementer fra ikke-vestlig musikk og jazz.
Steve Reich regnes som en pionér innen minimalismen. I denne komposisjonsstilen er rytmen fast, og musikalske temaer gjentas om og om igjen og utvikler seg gradvis. Foruten Reich er La Monte Young, Philip Glass og Terry Riley de fremste utøverne. Reich var blant de første som brukte innspilt musikk i loop, noe man kan høre i de tidlige komposisjonene It’s Gonna Rain og Come Out.
Reich har nevnt Johann Sebastian Bach, Claude Debussy og Igor Stravinsky som komponister han beundrer. Jazzutøvere som John Coltrane, Alfred Deller og Ella Fitzgerald har hatt stor betydning, det samme har hans billedkunstnervenner Sol LeWitt og Richard Serra hatt – også de kjent som minimalister.
Komponisten ble født i New York og vokste opp der og i California. Etter filosofistudier ved Cornell University gikk han over til å studere komposisjon ved den prestisjetunge Julliard School of Music og gikk ut med en mastergrad fra Mills College i 1963. Sommeren 1970 reiste Reich med stipendpenger til Ghanas hovedstad Accra for å studere trommer. Verket Drumming (1970-71), som blir å høre på Ultima, sprang ut herfra. Fascinasjonen for ikke-vestlig musikk viser seg også i studier av balinesisk gamelan og messende lesninger av hellige skrifter på hebraisk.
Om Music for 18 Musicians (1974-76) skriver Reich selv: «Selv om taktfastheten og den rytmiske energi henger sammen med mange av mine tidligere verk, er instrumenteringen, strukturen og harmoniene nye». Instrumenteringen er fiolin, cello, to klarinetter, fire kvinnestemmer, fire pianoer, tre marimbaer, to xylofoner og en metallofon, alle akustiske. To rytmiske bærebjelker holder verket oppe: én gjennom pianoene og slaginstrumentene, en annen gjennom pustelyder fra stemmene og blåseinstrumentene.