Michael Finnissy
Michael Finnissy (f. 1946) er født og oppvokst i London. Alt som fireåring begynte han å spille piano og komponere. Som ung vant han en komponistpris og fikk deretter stipend for å studere ved Royal College of Music.
I studietiden tjente han ekstra penger ved å akkompagnere dansere innen både klassisk ballett og jazz. Senere stiftet han en musikkavdeling ved London School of Contemporary Dance og arbeidet med mange koreografer. Da han begynte å spille på festivaler som Gaudeamus i Nederland og Donaueschingen i Tyskland, opptrådte han ofte sammen med komponisten og vennen fra studietiden, Brian Ferneyhough.
Finnissy var medlem og kunstnerisk leder av ensemblet Suoraan siden tidlig 1970-tall og ble dessuten med i ensemblet Ixion i 1987. Foruten å spille piano virket han her også som dirigent. Han var på 1980-tallet aktiv i samtidsmusikkorganisasjonen International Society for Contemporary Music (ISCM), og fra 1990 til 1996 ledet han organisasjonen. Han er også en anerkjent lærer i komposisjon og har undervist ved blant annet Royal College of Music og University of Sussex.
Mange av stykkene hans er pianotranskripsjoner i en svært kompleks stil. Ofte omfatter disse irrasjonelle rytmiske verdier, virtuos teknikk og strukturer som er lineære og intrikate i stedet for harmoniske. Samtidig inneholder musikken hans ofte vakre og tonale partier som skaper et stort uttrykksmessig spenn. Han blir regnet som en hovedfigur innen New Complexity-skolen, selv om han ikke liker å bli satt i denne båsen selv. Han har vært i Norge flere ganger, senest som festivalkomponist under Borealis-festivalen i Bergen i mars i år.
Mange av verkene til Finnissy er ikke uten politisk brodd. Han mener at musikken ikke kan løsrives fra en samfunnsmessig kontekst, men at all musikk til en viss grad er politisk. Den uttrykker ikke bare seg selv, men kan bida til å forandre samfunnet. I løpet av Finnissys virke som komponist kommer denne tendensen stadig mer tydelig fram. For eksempel kommer homoaktivisme inn som sentrale temaer i verk som Shameful Vice (1994) og Seventeen Immortal Homosexual Poets (1997).
Finnissy er kjent for omskrivninger av og å inkorporere temaer fra klassiske komponister, særlig fra romantikken. Giuseppe Verdi og George Gerschwin er to av de mest kjente. Det er i denne tradisjonen Ultimas publikum får servert Michael Finnissys hovedverk: Han har fullført Griegs ufullendte klaverkvintett som Cikada strykekvartett skal framføre. I tillegg får publikum på Litteraturhuset 12.09. med seg det humoristiske verket Various Nations som en del av kveldens program.