Håkon Mørch Stene
Repertoaret spenner fra middelalder til samtidsmusikk. Med like stor selvfølgelighet spiller han rammetrommer i Draumkvedet som ballong i Wallins ”Scratch”.
Håkon Mørch Stene (f. 1977) studerte slagverk ved Norges Musikkhøgskole og tok sin mastergrad som DAAD-stipendiat ved Staatliche Hochschule für Musik i Freiburg. Han har deltatt på mesterklasser i både samtidsmusikk og tidligmusikk rundt i Europa, og hatt studieopphold ved University of California San Diego. I perioden 2005-2008 var han i Rikskonsertenes lanseringsprogram INTRO-klassisk.
Tidløs
Håkon Mørch Stenes allsidighet gjør ham til en naturlig deltaker i musikkprosjekter i skjæringspunktet mellom ulike genrer: På bjeller og slagharpe i Draumkvedet eller i programmet ”Nobody’s Jig” på Rikskonsertturné med ny musikk, middelalder- og barokkdanser. Av andre cross-overprosjekter kan nevnes samarbeid med Nils Økland og Jono el Grande & the Luxury Band.
Som utøver av tidligmusikk har han gjort konserter og radioinnspillinger med Rolf Lislevand og hans Kapsberger Ensemble samt Pro Musica Antiqua. – Mer enn selve trommingen, setter jeg pris på å kunne sitte én meter unna en lutenist som Lislevand eller en fraseringskunstner som Økland og bare lytte, sier Stene.
Slagverk og hvordan
Det meste av det man kaller ”slagverk” er ifølge Stene ikke klart definerte instrumenter, men kun verktøy for å realisere bestemte klanger i bestemte stykker. Det dreier seg i større grad om å ha en åpen holdning til å frembringe ulike klanger og å tilegne seg en variert meny av teknikker, enn å beherske hvert instrument klassisk virtuost. Den moderne perkusjonist og musiker blir fort en turist som bare rekker å pirke i et vell av muligheter. Derfor opplever Stene frirommet ”ny musikk” som et kreativt og godt sted å være.
Som samtidsmusiker utfolder han seg først og fremst i ensemblet asamisimasa, i slagverksduoen TWINE og med Oslo Sinfonietta. Han samarbeider stadig med komponister om verk og med å utvikle nye muligheter for slagverksinstrumentariet.
Det han verdsetter høyt i samarbeidet med komponister, er spennet mellom det å gå inn i en tankegang, et verk han ikke behersker eller har kapasitet til å utføre til det å jobbe helt intuitivt med for eksempel Nils Øklands musikk. Å komme ut på den andre siden med en personlig interpretasjon, lage seg et frirom innenfor strenge rammer, er en sterk drivkraft. – Felles for alt tror jeg er verdsettelsen av høyst personlige og individuelle signaturer hos de ulike komponistene, fremholder Stene.